TEST DEG SELV side 78

Nødrett er en ellers straffbar handling som blir lovlig hvis den redder en persons liv, helse, formue eller annen interesse fra en alvorlig fare, se straffeloven § 17.

Det som reddes, må være utsatt for en fare der risikoen for skade er «langt større» enn nødrettshandlingens skaderisiko. Det typiske eksempelet er innbrudd i hytte når en snøstorm har skapt fare for liv eller helse.

Nødverge er lovlig selvforsvar mot et ulovlig angrep på person eller eiendom, jf. straffeloven § 18. Bestemmelsen kan sees som et spesialtilfelle av nødrettsbestemmelsen. Når den faren som en nødrettshandling skal avverge består av et ulovlig angrep fra en person, brukes § 18 i stedet for § 17.

Kravene for lovlig nødverge er at angrepet må være ulovlig, at nødvergehandlingen ikke går lenger enn nødvendig for å avverge angrepet, og at handlingen er forsvarlig. Forsvarlighetskravet innebærer et krav om forholdsmessighet mellom angrepets farlighet og nødvergehandlingen. Det er ikke tillatt å skyte epletyven, selv om dette skulle være nødvendig for å avverge angrepet.

Selvtekt er å ta seg til rette for å skaffe seg en rett uten å vente på myndighetenes bistand. Et typisk eksempel er å ta seg inn i den antatte tyvens bolig for å ta tilbake det du mener han eller hun har stjålet. Selvtekt er vanligvis ikke lovlig, men i enkelte situasjoner kan det være tillatt. Det kaller vi lovlig selvtekt. Hva som kan gjøre selvtekt lovlig, står i § 19.

Tre vilkår for lovlig selvtekt:

1. Den som begår selvtekt, må ha retten på sin side. Den som tar tyvegodset tilbake fra tyven, må ha en rett til å ha tingene i sin besittelse, for eksempel fordi han er den rette eier.
2. Lovlig selvtekt må gå ut på å gjenopprette en tidligere ulovlig endret tilstand. Tyven har for eksempel ulovlig endret hvem som har sykkelen i sin besittelse.
3. Det må være urimelig å vente på myndighetenes bistand. Hvis tyvens oppholdssted er kjent, er det rimelig å overlate saken til politiet. Hvis tyven tilfeldigvis påtreffes på gaten, kan rask handling være nødvendig.

Likt: Nødrett og nødverge forutsetter begge en form for nødssituasjon der rask handling er nødvendig. Begge handlinger forutsetter forholdsmessighet mellom handling og farens skaderisiko.

Ulikt: Nødrettshandlingen skal verge mot en objektiv fare, mens nødverge skal verge mot ulovlig angrep fra én eller flere personer. Kravet til forholdsmessighet er ulikt formulert. Nødrett krever at farens risiko er «langt større», mens nødverge krever en vurdering av nødvendighet og forsvarlighet i lys av angrepets farlighet.

Selvtekt kan være en forlengelse av nødverge. Den som tar sykkeltyven på fersk gjerning, vil være i lovlig nødverge til å stanse ham med nokså stor makt. Hvis tyven seinere påtreffes syklende, kan eieren lovlig ta sykkelen tilbake.

En straffefrihetsgrunn fører til frifinnelse, mens en straffenedsettelsesgrunn kan føre til lavere straff enn straffebudets minstestraff.

Ved overskridelse av nødrett eller nødverge er handlingen straffbar, men den kan gi straffenedsettelse. Det samme kan «berettiget harme». Disse reglene står i straffeloven §§ 80 og 81. Hvis det foreligger «særlige grunner» kan straffen settes helt ned til null. Det kalles for straffefritak (ikke straffefrihet), jf. straffeloven § 81.